Kosmetikkmerket er identitetskortet til kosmetiske produkter. I henhold til standarden GB5296.3-2008 "Instruksjoner for bruk av forbrukerprodukter-Generelle etiketter for kosmetikk" har redaktøren samlet innholdet som skal merkes på kosmetikketiketten for alle.
Navnet på kosmetikken: bør være kortfattet og lett å forstå, og gjenspeile de sanne egenskapene
Det består vanligvis av merkenavn felles navn attributt navn, for eksempel: Yumeijing fuktighetsgivende krem.
1. Varemerkenavn. Både registrerte varemerker og uregistrerte varemerker kan brukes, men de må overholde de relevante bestemmelsene i mitt lands varemerkelover og -forskrifter. Varemerkeloven slår fast at foretak, foretak og enkeltstående industri- og næringshusholdninger «som har behov for å oppnå enerett til å bruke et varemerke skal søke om registrering hos Varemerkekontoret». Dette viser at om det er nødvendig å få enerett til å bruke et varemerke er opp til brukeren av varemerket å avgjøre. Hvis du ikke trenger å få eksklusive rettigheter, trenger du ikke registrere deg. Uregistrerte varemerker er tillatt å bruke, men de er ikke beskyttet av loven.
2. Vanlig navn. Det kan være ord som angir produktets hovedråvarer eller beskriver formålet med produktet, formålet med bruken, bruksstedet osv., og ordene som uttrykker eller antyder medisinske effekter skal ikke brukes.
Når råvarer eller funksjonelle ingredienser brukes som fellesnavn, må de være råvarene og ingrediensene i produktformelen; hvis et produkt har flere funksjoner på samme tid, tillates flere funksjonelle termer å eksistere samtidig; men hvis et produkt har to funksjonelle ingredienser samtidig, for eksempel propolisekstrakt og XX polysakkarid, hvis det vanlige navnet viser propolis polysakkarid, er det upassende og tvetydig, slik at brukerne ikke vet om det er to komponenter av propolis og XX polysakkarid eller om produktet inneholder propolispolysakkarider. . Hvis de to funksjonelle ingrediensene brukes sammen, bør det ikke være noen tvetydighet.
3. Attributtnavnet. Angi de virkelige fysiske egenskapene eller utseendet, som krem, krem, vann, væske, pulver, etc.
Det vanlige navnet og attributtnavnet kan utelates for noen vanlige og vanlige kosmetiske navn. Slik som øyenskygge, leppestift, ansiktsmaske, balsam, etc.
De kinesiske navnene på importert kosmetikk bør så langt det er mulig samsvare med utenlandske navn, og fri oversettelse, translitterasjon osv. kan brukes. Tilsvarende utenlandske tegn eller andre symboler skal forklares på kinesisk på den synlige siden av pakken.
Spesiell oppmerksomhet: Bortsett fra registrerte varemerker, skal pinyin og utenlandske fonter som brukes i logoen ikke være større enn de tilsvarende kinesiske tegnene.
Navn og adresse til produsenten
1. Den innenlandske kosmetikkprodusenten, det vil si den som er ansvarlig for kvaliteten på produktet, kan være den direkte produsenten eller arrangøren av produksjonsaktiviteten. Når du merker adressen til produsenten, må den i prinsippet være i samsvar med hjemstedet til selskapets "forretningslisens".
Hvis det er en produsent som oppdrager produksjon eller bearbeiding av kosmetikk, er det ulike merkingsmetoder avhengig av om oppdragsgiver har utvinningstillatelse:
Eksempel: Kunde: Et firmanavn
Adresse: Adresse A
Betrodd part: Firma B
Adresse: B-adresse
Eller bruk ansvarlig person/forhandler for å skille forholdet mellom betrodd part og betrodd part.
2. Importert kosmetikk: Importert kosmetikk som selges i Kina må merkes med navnet på opprinnelseslandet eller -regionen (refererer til Hong Kong, Macau, Taiwan) og navn og adresse til agenten, importøren eller distributøren som er lovlig registrert i Kina. Det er ikke nødvendig å merke navn og adresse til produsenten.
Navnet og adressen ovenfor skal merkes på den synlige overflaten av salgspakken.
3. Nettoinnhold
Generelt merket i henhold til tilstanden til kosmetikk:
Spesiell merknad: For kosmetikk hvis innhold uttrykkes ved telling, kan de tre kinesiske tegnene "nettoinnhold" unntas, og nettbrett, ark, stykker osv. kan brukes direkte som telleenhet.
Nettoinnholdet skal merkes på visningsoverflaten til kosmetikksalgspakken. Hvis det ikke kan merkes, kan det merkes på den synlige overflaten.
Kosmetisk ingrediensliste
Kvaliteten på råvarene i kosmetiske formuleringer er en viktig faktor som påvirker sikkerheten til kosmetikk. Tilsetning av forskjellige råvarer gir forskjellige effekter (inkludert rengjøring, fuktighetsgivende, duft og kondisjonering) til kosmetikk.
Alle råvarer skal spesifisere standard kinesisk navn, råmaterialeserienummer, begrenset stoffinnhold, bruksformål osv., og skal ikke skjule bevisst tilsatte ingredienser, eller merke ingredienser som faktisk ikke har.
Ingredienslisten på etiketten skal være veiledet av "Ingredienser:".
1. Merkingsrekkefølgen for ingrediensnavnene: skal være i synkende rekkefølge etter den tilsatte mengden. For hver ingrediens med en tilsatt mengde større enn 1 %, bør ingrediensene i produktingredienstabellen ordnes i rekkefølgen etter avtagende mengde tilsatt ingrediens i produktformelen. De resterende ≤1 % av ingrediensene kan ordnes vilkårlig etter at ingrediensene større enn 1 % er ordnet i synkende rekkefølge, uten synkende rekkefølge.
2. For blandingen bør ingrediensene før blanding merkes separat: for eksempel: en blanding av titandioksid belagt med triethoxyoctyl silan i et solkremprodukt.
Ovennevnte råmateriale er sammensatt av 2% triethoxyoctyl silan og 98% titandioksid. Det legges til formelen ved 8,84%. Når de fulle ingrediensene er merket, må to ingredienser merkes separat, og rekkefølgen må beregnes. Hva er mengden av totale ingredienser: Triethoxyoctylsilane: 2%*8,84%=0,1768%; Titandioksid: 98%*8,84%=8,6632%. Derfor er det ovennevnte råstoffsammendraget titandioksydinnhold i formelsammensetningen 8,6632%. Hvis formelen fortsatt inneholder de samme råvarene, må de legges til og sorteres, og deretter vil hele sammensetningstabellen bli ordnet i synkende rekkefølge.
3. Merking av komponentene i ekstraksjonsløsningen: Ekstraksjonsløsningen skal merkes med henholdsvis ekstrakt, ekstraksjonsløsningsmiddel og fortynningsløsningsmiddel som er igjen i ekstraksjonsløsningen. For eksempel:
I henhold til tabellen ovenfor kan det konkluderes med at innholdet av avokadotreet (BUTYROSPERMUM PARK II) fruktfettekstrakt i råvaren er 0,2 %, vann er 92,8 %, butandiol er 5,0 %, og 1,2-heksandiol er 2,0 %.
Tilsetningsmengden av råstoffet i formelen er 1 %, og mengden av hver ingrediens i råvaren i formelen kan beregnes separat: avokadotre (BUTYROSPERMUM PARKII) fruktfettekstrakt: 0,2 %*2 %=0,004 % ; vann: 92,8% *2%=1,856%; Butandiol: 5,0%*2%=0,1%; 1,2-heksandiol: 2,0%*2%=0,04%. For eksempel er innholdet av den ovennevnte ingrediensen vann i formeltabellen 1,856%. Hvis formelen inneholder de samme råvarene, må de legges til og sorteres, og deretter vil hele ingredienstabellen bli ordnet i synkende rekkefølge.
3. Angivelse av sammensetningen av det kombinerte pakkeproduktet: For pakkede produkter, som melk og fløte som må brukes sammen, bør produktsammensetningstabellen oppføres separat. For produkter med flere farger av samme pakke i samme pakke, for eksempel firefargede øyenskygger, kan ingrediensmerkingen for denne typen produkt være et sammendrag av den firefargede øyenskyggeformelen og merke den i form av en ingrediensliste , eller i henhold til de 4 ingredienslistene. Merkelapp.
4. For fargestoffer har de andre funksjoner samtidig, og de kan merkes separat etter bruksformål, eller de kan merkes etter å ha blitt kombinert. Konvensjonell bruk: når titandioksid brukes som solkrem, er det merket som "titanium dioxide", og når det brukes som fargestoff, er det merket som "CI 77891"; når glimmer brukes som et generelt matrisemateriale, er det merket som "glimmer"; og som fargestoff Når den er merket som "CI 77019".
5. Ingrediensnavnet som skal merkes, bør bruke ingrediensnavnet i "International Nomenclature of Cosmetic Ingredients (INCI) Chinese Translation". Hvis ingrediensnavnet inneholder latinsk litteraturnavn, trenger ikke den latinske delen merkes i ingredienslisten, slik som: rug (SECALE) CEREALE) frøekstrakt kan merkes direkte som: rugfrøekstrakt ved merking.
Det er to måter å markere holdbarheten på:
1. Produksjonsdato og holdbarhet: For eksempel er produksjonsdatoen merket: "produksjonsdato 20160515" eller produksjonsdatoen er vist på pakken, og emballasjen er merket 20160515; holdbarheten er merket: "holdbarhet*år" eller "holdbarhet*måned".
2. Produksjonsbatchnummer og utløpsdato: Produksjonsbatchnummeret kan være tall og/eller bokstaver og/eller kinesisk pinyin og/eller tekst, for eksempel den andre batchen produsert 15. januar 2007, med epitopen 200701152; eller bruk "sekvensiell dato" "(Bli juliansk kode i utlandet) for merking, det vil si direkte bruk 3 sifre for å indikere at produktet ble produsert de første dagene av et bestemt år. Utløpsdatoen bør merkes med veiledende setninger som f.eks. som "bruk før datoen merket" eller "se emballasje for utløpsdato" eller "utløpsdato". For eksempel bør datoen være tydelig merket i rekkefølgen år, måned og dag: 20160515.
Annet innhold som bør merkes
1. Utvinningstillatelsesnummeret til bedriften og produktstandardnummeret skal merkes.
2. Importert ikke-spesiell kosmetikkpreparat tekstnummer for standarden: National Makeup Preparation J******.
3. Spesialkosmetikk skal merkes med godkjenningsnummeret: nasjonal makeup spesialtegn G******.
4. Merk ordene med sikkerhetsadvarsel: bruk "Forsiktig:" eller "Advarsel:" som veiledende språk.
Innholdet som skal merkes på kosmetikk er oppsummert. For å unngå omveier når du lager kosmetikketiketter, må kosmetikkselskaper følge GB5296.3-2008 "Consumer Instructions on Cosmetics General Labeling" og "Cosmetic Labeling Management Regulations" (Order No. 100), etc. Lover og forskrifter.
